Undersøkelser

Ekko-doppler kardiografi (hjerteultralyd)

Ultralydundersøkelse av hjertet hvor vi ser på hjertekamrene og deres funksjon. Det er mange elementer i denne vurderingen som vi ikke skal komme inn på her.  Likeledes vurderes hjerteklaffene og om de fungerer normalt. Her kartlegger man klaffene mht stenoser (trang åping) og lekkasjer og bestemmer når det eventuelt er på tide å henvise til operasjon av eksempelvis en trang hjerteklaff.
I tillegg ser man over hovedpulsårens første del og sjekker pulsåren i magen samtidig.
Dette er det viktigste redskapet til hjertelegen.

Ultralyd av halspulsårene

Eget ultralydhode på ekkoapparatet beregnet på denne undersøkelsen.  Man ser om det er begynnende avleiring i årene ved å vurdere tykkelsen på selve åreveggen. Likeledes ser man etter plakk og forkalninger og eventuelle innsnevringer.  Ved å måle trykket og hastighetene i de forskjellige avsnittene i halspulsårene, kan man bestemme om det er trange partier og hvor trang en evt innsnevring er.

Det er ofte samsvar mellom forandringene som sitter her og de som kan foreligge i andre av kroppens blodårer, inkludert kransårene som forsyner hjertemuskelen.
Forandringer her kan gi en pekepinn på om det bør settes i gang forebyggende behandling hos et individ.

Arbeids-EKG

Gjøres først og fremst for å se etter tegn på nedsatt blodforsyning til hjertet pga innsnevring i en eller flere kransårer. Det kan avdekke om det foreligger såkalt angina pectoris. Når man sykler opp mot maksimal puls og belastning, vil det kunne fremkomme smerter i brystet samtidig som elektrokardiogrammet indikerer nedsatt blodforsyning til et område av hjertemuskelen.
Det kan danne grunnlag for videre henvisning til hjertekateterisering med tanke på behandling med utblokking og stenting (PCI) eller By-pass operasjon.
Testen gir også nyttig informasjon om hvordan hjertet og sirkulasjonssystemet sammen med lungene fungerer. Av og til kan man avdekke rytmeforstyrrelser ved denne testen.
Vurderes som svart nyttig og brukes ofte hos hjertelegen.

Noen ganger kan resultatet av arbeids-EKG være usikkert og vi kan ønske å supplere vurderingen med enten Myokardscintigrafi (SPECT)  eller CT-angiografi ved Skien sykehus. Disse metodene har bedre diagnostisk presisjon og vil da gi viktig tilleggsinformasjon og kunne være avgjørende for om du skal henvises videre til hjertekateterisering i Arendal, Feiring eller Rikshospitalet.

24 timers blodtrykk

Se under Høyt blodtrykk. Gir et godt svar på om det foreligger høyt blodtrykk ved å gi et representativt gjennomsnitt av flere målinger ila et helt døgn. Ikke sjelden kan enkeltstående blodtrykk tatt hos legen gi et noe høyere trykk pga spenning og engstelse hos pasientene.

Holterundersøkelse og R-test

Hjerterytmeovervåkning i 24 timer eller 3 døgn. Brukes når vi utreder pasienter som plages med rytmeforstyrrelse. Det er mange former for rytmeforstyrrelse. Mange er godartede. Vanligst er ekstrasystoler som kan gi plagsomme symptomer hos mange. Andre ganger kan vi påvise atrieflimmer.  Noen få kan være farlige og kreve spesiell behandling. Hjerteblokkering med pauser på flere sekunder kan påvises og da kan pacemaker være riktig behandling. Andre ganger påvises spesifikke rytmefosrtyrrelser som kalles paroxysmal takykardi som kan behandles med ablasjon eller brenning av en ekstra elektrisk ledningsbane i hjertet. Andre igjen kan kreve beskyttelse med hjertestarter eller såkalt ICD.
Det fører for langt å gå inn på de ulike typene og behandlingen av dem. Holter og R-test benyttes ofte og er svært nyttige metoder for hjertelegen. Han vil snakke med deg om resultatet av undersøkelsen og konsekvensen det kan ha for nettopp deg.  Registrering over 24 timer kan være utilstrekkelig for å påvise en rytmeforstyrrelse som opptrer sjelden. Det kan da komme på tale å operere inn en såkalt loop recorder som ligger under huden og kan gjøre kontinuerlig registrering i 2-3 år og avlese med regelmessige mellomrom. Operasjonen og avlesningen må gjøres på sykehuset.