Hjertesvikt2013-10-17T01:44:53+00:00

Hjertesvikt

Hjertesvikt skyldes at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppen. Vi beskriver ofte 4 grader av svikt fra lett svikt som bare opptrer ved fysisk anstrengelse og til hjertesvikt som gir symptomer selv i hvile.

Hjertesvikt kan også beskrives ut fra EF eller Ejeksjonsfraksjon. Det er forholdet mellom volumet eller størrelsen på venstre hjertekammer når det er utvidet og fylt med blod og når det har trukket seg sammen og pumpet blodet ut i hovedpulsåren. Dette forholdet er vanligvis større enn 50% som vi regner som grensen for det normale. Ved 40% eller lavere snakker vi om hjertesvikt.

Den vanligste årsaken til hjertesvikt er skade pga tidigere hjerteinfarkt hvor deler av hjertets muskelvev er erstattet med bindevev med påfølgende mangelfull pumpekraft.

Andre årsaker er høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelse, skadelig virkning fra stoffer og medikamenter, etter virusinfeksjoner på hjertet og dessuten av ukjent årsak hvor vi ikke kan påvise den direkte utløsende faktoren.

Behandlingen av hjertesvikt retter seg mot grunnsykdommen; eksempelvis høyt blodtrykk eller man må åpne tette kransårer. Behandlingsprinsippene er dessuten felles for de fleste former for hjertesvikt og dreier seg om flere typer medikamenter som gjennom omfattende kliniske utprøvinger har vist seg å bedre både symptomer og prognose ved hjertesvikt.

Hjertelegen vil kartlegge årsaken til hjertesvikten. Ekkoundersøkelse (hjerteultralyd) er den viktigste undersøkelsen han gjør.
Dernest blir det å tilpasse den medikamentelle behandlingen slik at symptomene gradvis bedres. Ofte kan dette ta lang tid. Noen ganger ved alvorlig hjertesvikt må pasienten ligge i sykehus den første tiden.

Noen pasienter trenger hjertesvikt-pacemaker, også kalt CRT (cardiac resynchronization therapy).
Ved alvorlig svikt kan det også være behov for hjertestarter, ICD, som beskytter mot hjertestans.
Noen tilfeller kan det også bli snakk om hjertetransplantasjon.