Atrieflimmer

Synonymer: Forkammerflimmer, hjerteflimmer

Den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Øker med alderen og ca 50.000 mennesker i Norge lider av den.  Kan forekomme familiært og angripe yngre mennesker også.

Atrieflimmer skyldes forstyrrelse i hjertets ledningssystem.  Symptomer varierer fra at noen knapt kjenner til at de har det, til at andre har betydelig ubehag med kraftig og rask hjertebank ledsaget av svimmelhet og tungpustethet.

Forkammeret og hjertekammeret jobber da usynkronisert og forkammeret står nærmest og vibrerer uten å pumpe blodet videre inn i hjertekammeret.

Finnes som anfallsvis, (paroxystisk) flimmer med enkelte episoder av kortere eller noe lengre varighet med rask og uregelmessig hjerterytme. Kan også bli kronisk og mange mennesker lever med flimmer hele tiden.

To viktige forhold som vurderes av legen:

  1. Redusere og behandle synptomer og plager som følger med det å ha atrieflimmer.Flere typer medikamenter kan brukes enten for å redusere farten på hjerteflimmeren og/eller forsøke å få omslag til normal hjerterytme, sinusrytme. Ofte bruker man såkalt elektrokonvertering, der pasienten under narkose gis et elektrisk støt som resynkroniserer rytmen til normal sinusrytme.
  2. Redusere risiko for hjerneslag som følger av at blodet blir stående mere stille i forkammeret og kan levre seg og sende ut små blodpropper til bl.a. til hjernene og føre til hjerneslag.

Slik blodfortynnende behandling med Marevan eller Pradaxa gjøres før elektrokonvertering hvis flimmeren har pågått i mer enn 2 døgn.

Risiko for hjerneslag beregnes ut fra faktorene alder, kjønn, om du har diabetes, høyt blodtrykk, hjertesvikt, kransåresykdom, tidligere TIA eller hjerneslag og kan variere fra neglisjerbart til opp mot 15% årlig risiko.

Hjertelegen vil alltid foreta en nøye gjennomgang av din tilstand og forsøke å tilpasse behandlingen best mulig for å oppnå best mulig sikkerhet og livskvalitet for deg. Man kan måtte prøve seg frem med flere typer medikamenter for å oppnå dette da bivirkninger kan variere fra pasient til pasient.

En del pasienter vil etter hvert bli henvist til såkalt ablasjon, der man går inn via lysken og foretar brenning i forkammeret for å isolere den elektriske forstyrrelsen som fører til flimmer.
Ikke alle pasienter egner seg for slik behandling. Behandlingen er heller ikke alltid vellykket; anslagsvis 70% sjanse for å lykkes.

Heldigvis vil mange pasienter etter hvert oppleve at flimmeren gir mindre og mindre plager ettersom den hos en del ender opp i såkalt kronisk atrieflimmer. I dette stadiet er det viktig med adekvat blodfortynnende behandling og sørge for at frekvensen kontrolleres best mulig.

Du kan lese mer om atrieflimmer her: link